Essek W Kenyon (1867-1948) begynte i 1892 å studere ved "Emerson College" i Boston.  Rektor ved denne skolen var Charles Wesley Emerson. Emerson  grunnla  skolen i 1880 og prekte og underviste klassisk New Thought lære. Fra 1903 var Emerson medlem av Christian Science, og forble der til sin død. C.W Emerson var, og skulle bli en frontfigur innen den metafysiske kulten New Thought.  På denne måten ble de metafysiske kultenes tankeverden den tankeverden Essek W. Kenyon tenkte i.
    Essek W. Kenyon, Kenneth Hagins lærefader, har da også en lære som er merkelig lik det som læres i New Thought, Unity og Christian Science.

Kenyons lære: Til tross for at Kenyon tar uttrykkelig avstand fra de metafysiske kultene, lærer han gang etter gang det samme som kultene lærer.

• Deisme: Han mener Universet er styrt av upersonlige åndelige lover istedenfor en personlig handlende Gud.
• Deifisering: Mennesket gjøres til en gud
• Han snakker om den "åndelige virkelighet" som står over og styrer den materielle, slik som Mary Baker Eddy

Kenyon ønsket å stå på de tradisjonelle kirkenes side mot Christian Scienece, Unity, New Thought - og Spiritismen, som også var på kraftig frammarsj i det tidlige 20.århundre. Han ønsket å ta opp kampen mot dem, og da særlig på det feltet der de høstet størst triumfer: De overnaturlige manifestasjonene, ikke minst helbredelsene.

Vi kan ikke overse den forbløffende veksten hos Christian Science, Unity, New Thought og Spiritismen. ... Det som appellerer sterkest ved dem, er det overnaturlige elementet i den såkalte religioneen de frambyr.  ...Mange forater kirkesamfunnene fordi de tror at de får mer hjelp av Mrs. Eddy´s undervisning enn de får fra predikanter. De kan fortelle om hvordan de er blitt helbredet og om hvordan de ble hjulpet i sitt åndelige liv av denne merkelige kulten. ... Dette er en utfordring for kirkene.
    (E.W. Kenyon: "The Wonderful Name of Jesus, s69f (1927))

Kenyon mente å finne svaret som en middelvei mellom kirkesamfunnenes døde liberalisme og kultenes ekstremisme. Det var den "nye typen kristendom" som han mente å ha fått åpenbart for seg:  Den hadde to nøkkelbegreper.

• Det ene var "åpenbaringskunnskap": Fordi mennesket ifølge Kenyon var en ånd, som har en sjel,  som bor i et legeme, så kunne det gjenfødte mennesket heve seg over "sanse kunnskapene", mottatt via sjelens sanseapparat, og opp til å motta kunnskap formidlet direkte fra Guds Ånd til sin egen ånd: "Åpennbaringskunnskap"
• Det andre nøkkelbegrepet var "Jesu navn": Ved å bruke Navnet Jesus som en formel, kunne en skape ny virkelighet omkring seg: Gud hadde utstyrt Navnet med en Guddommelig kraft som den kristne kunne utnytte bare ved å bruke det

Ved å ta i bruk disse nye mulighetene ville kirkene kunne by massene de overnaturlige manifestasjonene de hungret etter og de helbredelsene de ellers fant hos f. eks. Christian Science, mente Kenyon.  Og denne nye typen kristendom ville etterhvert skape en  type overmennesker av  kristne:

Når disse sannhetene virkelig får stige opp i oss, vil de gjøre oss til åndelige supermennesker, herrer over demoner og sykdom... Det vil bety slutten på svakhet og mislykkethet. Det blir ikke mer noen kamp for troen, for alt er vårt. Det trengs ikke lenger noen bønn om styrke, for Han er i oss ...  Vi reiser oss og inntar vår plass. Vi går ut og lever som overmennesker ("supermen") med Gud boende i oss.
-Kenyon: "Identification: A Romance in Redemption", s 68.

Kenyons lære danner grunnlaget for trosbevegelsen.